Tanker om avl, valpekull m.m.

Oppdrett av pointer

Skal en lykkes med et oppdrett må en ha en plan på hva en ønsker å oppnå. Man starter gjerne med å definere en idealhund som man vil prøve å lage. Når målet er definert starter man å selektere. Seleksjon er verktøyet i avlsarbeidet.

Populasjonens størrelse er grunnleggende for hvor stor genetisk variasjon man har i rasen. All seleksjon trekker i motsatt retning og bidrar til reduksjon i variasjon. Samtidig er det nødvendig for å lage den type individ en ønsker seg. Man må her finne en balanse der man avler frem gode individer uten at man taper variasjon spesielt hva angår helse.

Det er mange måter å selektere på og ulike modeller har vært benyttet. «Championavl» betyr at en avler på individer som vinner store konkurranser. Ofte fører dette til «matadoravl» der få vinnerhunder kan prege en hel generasjon. Det finnes mange begreper som beskriver ulike anvendte avlsmetoder og deres popularitet har forandret seg gjennom tidene.

I husdyravl hvor en tidligere drev eksteriøravl, har avl basert på avkomstgranskning revolusjonert produksjonsresultatene. Dette har gitt inspirasjon til mange som mener dette også må kunne fungere på fuglehunder.

Indeksavl innebærer at en måler individenes resultater og gir disse en indeks slik at de kan rangeres. Forutsetning for å lykkes er at måleresultatene er riktige. Gitt dette er det fortsatt viktig å ikke selektere bort den genetiske variasjon. Legger en inn gale måleresultater samtidig som en selekterer strengt øker ytterligere risikoen for at en ikke får reell fremgang og samtidig taper viktige gener (genetisk variasjon).

Dette kan eksemplifiseres slik: Dersom en reiser rundt og måler vekt på slaktegriser på forskjellige gårder i landet og korrigerer for alder, kan en lage en tilvekstindeks. Statistikere vil raskt finne ut at det dessverre blir en lav og ubrukelig arvbarhet på denne egenskapen. Årsaken til det er at bønders ulike dyktighet til å skape godt miljø vil forstyrre resultatet. I husdyravlen løser en problemet ved å putte potensielle avlsgriser inn i samme fjøs der alle miljøfaktorer gjøres så likt som mulig. Da skjer det noe med resultatet. Arvbarheten går til himmels og vi får en indeks som blir så pålitelig at en kan beregne fremtidig tilvekst på hele populasjonen.

Eksemplet er ment å illustrere hvor komplisert det er å benytte samme indeksbaserte avl på fuglehunder. Arvbarheten på jaktlyst og særlig viltfinnerevne blir rett og slett for dårlig med dagens egenskapsregistrering. Det er naivt å tro at man kan skolere et dommerkorps til å måle en jakthunds egenskaper så presist at arvbarheten blir høy nok. Miljøfaktorene utenom selve avprøvingen vil dessuten også alltid ha stor betydning og blir umulig å standardisere.

Mange hevder at ved å lage et stort tallmateriale, underforstått mange avprøvninger, så vil sikkerheten i tallmateriale bedres. En feilmåling viskes ut av manger riktige verdier. Det stemmer naturligvis når sikkerheten i antatt riktige verdier er stor. Slik er det dessverre ikke i fuglehundsporten. Her har ingen verdier stor sikkerhet ettersom miljøfaktorene dominerer betydelig. Vær, føre, foring, dressur, trening, sykdom….

Indeksavl hos fuglehunder startet etter min mening som en god ide. I dag har en minst 2 ulike leirer. Noen avviser metoden totalt men andre lovpriser opplegget. De åpenbare mangler som er påpekt vedrørende egenskapsregistreringene og de usikkerhetene som er påpekt vedrørende arvbarhet har ikke blitt tatt alvorlig av de vil holde på systemet.

Et alternativ til indeksavl kan være avl basert på individkunnskap. Har en god kjennskap til individene en ønsker å avle på og legger i tillegg til kunnskap om foreldre og eventuell avkom så kombinerer en egentlig flere avlsmetoder. Forskjellen er at en ikke benytter seg av statistikk. Sikkerheten blir naturligvis også her svak da det forutsetter at den enkelte er i stand til å «eliminere» eller «korrigere» for miljøfaktorer.

Oppdrettere av pointer har nok i lengre tid bedrevet denne sistnevnte avlsformen og har ført oss dit vi er i dag. Det synes som om NPK sin politikk er at avl heller bør basere seg på indekser og spesielt er vel uerfarne oppdretter oppfordret til det gjennom RAS.

Jeg har den senere tid observert mange unge pointere som har uønskede egenskaper der de er uselvstendige og har mye lyd. Jeg mistenker også at vi har en trend der pointeren er i ferd med å bli mindre robust. Indeksavlen fanger ikke opp disse egenskapene godt nok og dermed kan vi se starten på en negativ utvikling.

Indeksen påberoper seg en avlsmessig fremgang. Med min forståelse av husdyravl kan jeg ikke forstå hvordan dette kan dokumenteres med den måten egenskapene registreres på. Jeg ser ofte hunder med svært dårlige prestasjoner som jeg vet har god «Ødegårdindeks». Indeksen kan sågar være høyere enn på gode kjente individer som herjet på Kongsvold for en del år tilbake. Dette kan forklares ved at de gode gamle har avlet dårlig i ettertid, men da burde det kun gjelde noen av dem. Her skjæres alle over en kam og det er åpenbart lagt inn en faktor for «genetisk fremgang» som kommer nye generasjoner til gode.

Hadde dette vært en sann tilstand kunne vi alle lene oss tilbake å la tiden og avlssystemet jobbe for oss. Jeg tror ikke på det og velger heller å stole på egen kunnskap om aktuelle avlsdyr.

Ole

neste kull vinter 2020

Vi diskuterer mye avl i kennelen og har en klar oppfatning på hva som er vårt "ideal". Det nærmeste vi har kommet så langt er individene Radar, Prima og lille Edel. Skal vi lykkes til fulle må vi avle mye og selektere strengt. Det har vi dessverre ikke anledning til i en travel hverdag der fuglehundsport og avl er og blir en hobby. Vi gjør likevel så godt vi kan og beholder flere valper i våre årlige kull. Det gjør at vi kan selektere på flere nivå. Valg av hannhund, valg av valp, valg av unghund og valg av tispe. Du skal være god for å bli værende i kennelen er vårt motto. Har du ikke potensiale til å vinne på Kongsvold så lar vi hunden gå videre til noen andre.

Vi ønsker friske hunder uten lyd som revierer og går stort. I fugl skal de være presis og reise villig. Hjemme skal de være rolig og anonyme. De som viser at de holder større format og går raskere enn andre vinnerklassehunder og samtidig har nese som henger med vil vi avle videre på.

Nåløyet blir trangt. Når vi søker avlspartner til en slik hund vil vi gjerne finne en som har tilsvarende kvaliteter. Tror du det er lett? Ta et raskt søk på NPKs avlshundliste så kan du prøve å spørre: Finner vi norges beste pointere her? Er det disse som skal avles på? Er det disse som skal forbedre norsk pointer eller er det noen som gjemmer seg andre steder? Hva kan vi i så fall gjøre for å synliggjøre de?

Vi er og blir amatører i avl. Det vi kan håpe på er ett og annet slumtreff. At det beviselig dukker opp superhunder fra tid til annen er sikkert. Problemet er at deres prestasjoner ikke skyldes "konservert" genetikk. Oppdretterne hylles men videre avl blir fortsatt slump.

Sist utavlet vi på Prima. Nå går vi nok en gang for linjeavl og ser om det gir et bedre resultat. Dessverre har vi heller ikke denne gang valper for salg da vi beholder det meste selv. Blir det mange valper så kan det åpne seg for spesielt interesserte. Men som dere skjønner... Avl er ikke enkelt. Spesielt ikke når en har til hensikt å "smelle til" med det beste av det beste. Å levere en hund videre til "neste nivå" burde flere lære seg. Først da kan det gå fremover...

Prima parres på første løpetid.

Solid Golds Yunix

Ålesund 28.desember 2018

Vi har nå parret NJCh Jutevatnets Prima med Solid Golds Yunix til Kjell og Ole-Martin Enberget. Vi tror vi her får større og fysisk sterke hunder med høy jaktlyst og stort format. Ultralyd viser at det er minst 6 valper. Vi kommer ikke til å ta flere kull i 2019. Lykkes vi med disse valpene har vi sterke kort for videre linjeavl.

Ålesund 26.august 2018.

Ståle og jeg har beholdt hver sin valp etter Prima og Vågal. Ståle tok en tispe og Ole en hannhund. Valpene er svært spennede. Prima har vært enestående som mordyr. Vi kommer til å ta et nytt kull på henne vinteren 2019. Det er også sannsynlig at vi tar enda et kull på Hekla samtidig.

Ålesund november 2016.

Det er bestemt at Jutevatnets Hekla skal parres med Jutevatnets Birk på første løpetid som trolig blir på nyåret.

Ålesund mai 2015

Det blir ikke kull i kennelen i 2015. Vinteren /vår 2016 planlegges kull på Jutevatnets Prima og muligens på Jutevatnets Katla. Hannhund til Prima er ikke bestemt.

Ålesund 3. september 2014

Pr dato har vi ingen valper/hunder til salgs.

Vi har beholdt valpene:

Jutevatnets Rollon (RadarxDina)

Jutevatnets hekla (IngoxKatla)

Ålesund 15.05.2014

pr. dato er det følgende status i kennelen.

Jutevatnets Dina har valper med NJch Jutevatnets Radar. Valpene selges kun til spesielt interesserte. En hannvalp vurderes solgt. er du interessert så send e-post til: ole@aalesund-dyreklinikk.no

Jutevatnets Vågal har valper med Pointnics Desiree. 2 valper til salgs.

Jutevatnets Katla har valper med NJch Black Luckys Ingo. Valpene er solgt.

Jutevatnets Vågal har valper med Ohlsmyrens Good Vibrations. Valpene er solgt.

Eksteriørets betydning og import av gener.

Pointeren har et særegent eksteriør som vi har lært oss å like. Det reflekteres som runde kurver i en elegant harmoni. Dessverre drar enkelte dette for langt og fremelsker for tunge hunder med dype bryst og litt for mye av alt. Særtrekket har naturligvis ingen ting med funksjon å gjøre og er kun å betrakte som et rasemessig særtrekk som vi kan like eller mislike. Etter min mening må vi aldri prioritere denne delen av eksteriøret høyt i avlsarbeidet.

Det funksjonelle eksteriøret er imidlertid svært viktig og vil være betinget av brukshensyn. En hund som skal jakte lange dager i tett kjerr må ha tørre poter og tett pels. Brystet må være rundt, ikke dypt og smalt.

(Hunden til venstre på bildet fra Dansk Pointerklubbs nettside fremstilles som et ideal men slik brystet her presenteres er det dessverre dysfunksjonelt).

Brystbeinet må være tydelig og skuldrer tilbakelente. Lemmenes ledd må være velvinklet. Beina må være solide med god beinstamme, men ikke på et slikt nivå at labbene blir kjøttfulle. Størrelsen bør være innenfor rasestandard. Hunder som er større enn standard har dårligere holdbarhet enn de som er mindre.

Dersom pointeren skal ha en fremtid må vi sørge for at våre hunder vinner i de store og viktige konkurransene. Ellers vil fremtidens fuglehundeiere velge andre raser. Oppdrettere som prioriterer utstillingseksteriør fremfor å konkurrere med sine hunder på Kongsvold undergraver pointerens fremtid.

I Danmark synes pointeren i ferd med å dø ut. Man har i en årrekke vektlagt stil og skjønnhet i eksteriør. Deres hunder mangler i dag viltfinnerevne og utholdenhet. De vil prestere dårlig i ”de store” konkurranser. Her diskuterer en om man skal søke løsningen på problemet ved å hente materiale fra nord eller fra sør.

I Norge har vi også en debatt om de italienske pointerne. Vi erkjenner at vår avlsbase er for liten og at vi må hente inn nytt blod. Det amerikanske blodet er utypisk og bør kun i begrenset grad blandes inn. Vi har noen få men gode eksempler på at dette har vært vellykket.

Det italienske blodet synes for meg å passe godt inn men importen må begrenses. Utholdenheten og jaktlyst synes veldig varierende alt fra late individ til de med ekstrem jaktlyst. Det funksjonelle eksteriøret synes meget godt bort sett fra at potene synes svakere enn på våres hunder. Den store skuffelsen er nok viltfinnerevnen. Den er dårligere enn på våre hunder. Stilen på de italienske pointerne er naturligvis svært god på felt/lavland men den er ingen garanti for god stil i norsk høyfjell. Selv de danske hundene som er avlet på stil og fart mister denne i det norske høyfjellet. Her er det fortsatt de norske hundene som mestrer fjellet best. De går med høy fart og høy hodeføring og slår de utenlandske både på fart stil og søkskvalitet.

Min konklusjon er at vi skal vektlegge det funksjonelle eksteriøret og ikke ha fokus på utstillingspremier. Vi må ikke hente materiale fra nasjoner som ligger nede, men heller hente nye gener fra Italia. Importen bør begrenses og det er spesielt viktig når en skal hente inn ”friske gener” at importgenene hentes fra flere individ. Det gjør at vi får større fornyelseseffekt og redusert risiko. Jeg har selv gjort den feil å bidra til at en sydeuropeisk hannhund har fått for mange parringer. Den parringen gremmer meg fortsatt. I norsk pointeravl ser vi nå at helitalienske hannhunder brukes mer enn norske jaktchampioner. Det er ulogisk og vitner om ukyndighet.

Avl i markedsbalanse?

Avl på den norske pointer er i all hovedsak overlatt til den enkelte oppdretter, og slik må det være. En betrakting av det som i praksis skjer gir imidlertid grunn til bekymring. I dag opplever vi at hannhunder som har oppnådd 1 AK settes i omfattende avl og får ikke bare en men mange parringer. Jeg registrerer at selv upremierte hannhunder har fått opptil flere parringer. Skal vi skape avlsmessig fremgang må vi ha en tydelig prestasjonsbasert seleksjon først og fremst på hannhundene.

Seleksjon av hvilke tisper som settes i avl synes svak og tidvis tilfeldig. Det er ingen hemmelighet at skal du lykkes med ditt oppdrett så må tispen ha plenty overskudd samtidig som den har sterk kropp og psyke.

Tilbud og etterspørsel regulerer markedet og først når valpekjøperne begynner å bruke hjerne fremfor hjerte vil vi få en sunn pointeravl der "markedskreftene" bidrar positivt.

Et godt kriterium for avl er at tispen har 1 AK og hannhunden har 1 VK på jaktprøve. Har du kjøpt valp fra kull som mangler disse seleksjonskriteriene bør du ha inngående kjennskap til foreldredyrenes kvaliteter. Står en uerfaren oppdretter bak så ønsker jeg lykke på reisen....

I hestesporten er man opptatt av å avle på stamtavle. Det er i grunn logisk ettersom en her har svært begrensede avlskriterier. Å flykte/springe raskt er hestens viktigste iboende egenskap.

I fuglehundsporten mener jeg at slik avl blir utilstrekkelig og at selektiv individavl er avgjørende. Jeg tror at egenskapene ved dagens fuglehunder ligger langt utenfor den "middelverdi" hundegenene søker mot. Genene skal ivareta "selve livet" og da fører ikke avlen automatisk i retning av hunder som "springer som gale over viddene" på jakt etter et måltid som flyr sin vei hver eneste gang.

Skal vi fortsatt fremme denne "galskapen" les: "hunder som vinner på Kongsvold", så må vi konstant avle på de beste overskuddshundene som er villig til å løpe uten tanker for morgendagen. Disse hundene evner mer enn 1 AK. De evner å vinne på Kongsvold i konkurranse med verdens beste fuglehunder....

Avlsplaner 2014.

Jeg har besluttet å utføre en utavlsparring på Jutevatnet Katla på første løpetid. Pr 1. januar er denne allerede noe forsinket. Her skal jeg beholde en potensiell fremtidig avlstispe. Var på fjellet med Katla i dag. Hun går gnistrende på "møkkaføre". Valg av hannhund har falt på NJch Black Luckys Ingo.

Jutevatnets Dina skal om alt går i orden parres med Jutevatnets Radar på første eller andre løpetid. Ulf Gürgens eier hunden og bestemmer tidspunktet. Her er ikke ledige hannvalper, muligens tispevalper.

Avlsplaner 2012/2013.

NJch Jutevatnets Pernille skal parres for siste gang i 2012/2013. Det har vært åpent helt til det siste hvilken hannhund som skulle brukes. Nå er valget tatt og valget falt på en ny ung lovende hannhund. Eidemlias Dallas er den utvalgte. Dallas er allerede godt premiert med 3x1UK. Jeg gikk sammens med Dallas på Dovreprøven og hadde gleden av å se han i søk samt å leie han når Henry var ute i slipp med sin andre unghund. Bak Dallas ligger Jimsrypas Jeger (bror til Kitty) og NJch Lytingfjellets Lille My. Dette blir en utavlsparring der jeg beholder en tispevalp selv. Her kan jeg i neste ledd benytte "onkel Radar" om jeg måtte ønske. En slik konservering i neste ledd gir meg håp om å få på plass "linjalrevieringen" som gir meg den gode følelsen. Er du interessert i å stå på valpeliste så skrik ut!

Radar får stadige henvendelser vedr parring. Anne-Marie Petersen kommer på nytt besøk fra Danmark med ny hund for parring etter at Villetoftes Sissel desverre aborterte når det kun var 2 uker igjen til termin. Hun kommer med VK-hund Metrinelunds Gossi. Dette er etter hva jeg kan se en meget flott og spennende hund. Her mistenker jeg at det blir pene hunder og muligens noen hvit/røde. Gossi skal være en frisk søker.

Det er også bestilt parring med Radar på en ny Fuglede-pointer. Har mottatt en artig video som viser en flott tispe.

Knut Dahle har valper etter Radar x Vestfjorddalens My. Spennende stamtavle og her blir det garantert gode jakthunder.

Avlsplaner/valper 2011.
Frode Stenerud i Kennel Østagløtten har bestilt gjenparring med Radar X Derna. Valper fra dette kullet går nok kun til spesielt utvalgte som har kapasitet til å føre disse til 1.uk. På bakgrunn av rapportene fra forrige kull kommer jeg selv til å ta en hannvalp fra dette kullet. Derna som er en helitaliensk tispe etter beste linjer avler meget godt i motsetning til hva jeg har opplevd av italiensk/spansk tidligere.

NJCH Jutevatnets Pernille skal insemineres med NSJCH Håkerløkkens Straight Flush i 2011.

Avlsplaner/valper 2010.

25.04.2010: Tommy Nilsen har bestilt parring med Radar på sin tispe Fugledes Black Britt. Britt er søster til Fugledes Dirchhttp://195.1.222.196/pointer/index.php?option=com_pointer&task=showpointer&id=DK06835/2003

24.04.2010: NJCH Jutevatnets Pernille fikk 3 tispevalper og 2 hannvalper med Pimens Arrow. Valpene er solgt. http://195.1.222.196/pointer/index.php?option=com_pointer&task=showpointer&id=13888/04

21.04.2010: Einar Holmvik melder at Cepa fikk 8 valper med Radar. Flere valper er allerede bestilt ut av landet. http://195.1.222.196/pointer/index.php?option=com_pointer&task=showpointer&id=FIN31312/07

Parringer/kull 2009

Radar x Drevjans Belle, Gjenparring juli 2009. Arrow er fra første kull. Kanonhund! Ring dersom du er interessert i valp. UTSOLGT

Arrow x Pernille. Dette må bli høy jaktlyst og utholdenhet. Fødsel ca 18 august. Ring dersom du er interessert i valp. UTSOLGT

Radar x Kira, overskuddshund etter beste nordisk blod, eier Einar Lervik. tlf 91129433. UTSOLGT

Radar x Sjch Borgeflons Jaga, halv amerikanske, med meget meritterte Offerdalens Cliff som far, eier Roland Ohlson, kennel Ohslmyren www.ohlsmyrens.se UTSOLGT

Radar x Derna, helitaliensk og sterkt linjeavlet på Ribot, Ronaldo, ett spennende stunt av eier Frode Stenerud, kennel Østagløttenwww.ostaglotten.no UTSOLGT

Interesserte valpekjøpere anbefales å sjekke www.pointer.no og sette seg inn i stamtavle, prøveresultat m.m. Ta direkte kontakt med tispeeier for bestilling av valp. Jeg går personlig god for alle nevnte tisper og mener at de holder kvalitet langt over gjennomsnittet for rasen.

Det spennende for meg er at en her vil få utavlsvalper etter Radar som gjør at en står mye friere i den videre avl av dette fantastiske "blodet" fra kennel vestfjorddalen/Hagalia og den legendarske Vestfjorddalens Famous ført frem av Hans Simensen.

Avlsplaner 2009.

Har som kortsiktig mål å få inn "nye" gener i kennelen samtidig som jeg konserverer de kvaliteter jeg allerede har. Erkjenner at mine hunder holder en meget høy kvalitet i forhold til helse, jakt og ro i hjemmemiljøet. Utfordingen er derfor å hente inn gener uten at dette forringes.

Vil derfor vurdere å ta valp etter Radar dersom det melder seg parringstisper. Målet må være å få en "radarvalp" som arver fars søksopplegg. Dette søket er for meg lett gjenkjennelig og jeg vet når jeg får napp. Jeg vet også at dette søket er genetiskt da Radar viste det allerede på sin første tur i fjellet 4 måneder gammel.

Vil også ta valp etter Pernille når det lykke å få valper fra henne. Vil bruke Arrow på Pernille i første omgang. Dette blir valper med "varefakta". Her drar jeg sammen alle de gode egenskapene fra flere fantastiske individ. Pga høy innavlsgrad må valper fra dette kullet i neste omgang utavles. Pernille har ekstrem jaktlyst samtidig som hun er svært jaktbar. Til tross for stort overskudd i fjellet er hun ekstremt rolig i hus. Dette må tas vare på. Har hatt vansker med å finne hannhunder som jeg mener matcher Pernille sitt nivå, men ser med glede at det kommer interessante unghunder til. Valper etter Pernille x Arrow vil garantert få høy jaktlyst samtidig som de blir lett å få til. Har allerede noen som har tinget valp etter denne kombinasjonen, men det er fortsatt plass til flere.

Kull nr 3, født 17. august 2008

Far: Rail av Vor-point
Mor: Setpoints Prima

Valper:
Jackpot: Torstein Solli
Aiko: Ståle og Christin Lingaas
Ford: Harald Rogne
Cox: Wenche og Lasse Wara
Lilly: Stine Frøland, Jørgen Hovelsen
Lucky: Vidar og Mette Ringstad
Arra: Erik Eik Anda

Bilde: Cox som unghund

Del denne siden